Dag 11 

Dagen begynte i Nittedal på Diabeteshund utdanningen jeg driver sammen med Sissel Larsen. Vi hadde avtalt at jeg ville måtte være litt mere opptatt av valpen idag så hun var klar for å ta hovedtyngden av undervisning. Når jeg har med en valp på et nytt sted med så mye som skjer, så må jeg være, klar over og ha plalangt for, å bruke tiden på å gi valpen en god opplevelse. Jeg var tidlig ute, satte opp buret, lot han gå løs og undersøke stedet. Når elevene ankom brukte jeg en grind for å sørge for at han ikke hilste på de andre hunden(de er på jobb) og det er en god læring for han, at de ikke er viktige. Etterhvert som folk kom inn, så lot jeg han hilse på de. Jeg la han så i buret litt unna de andre og satte meg på en stol med armen ned i buret, som jeg hadde gjort første gangen hjemme. Det var litt piping, men han hadde flere fine lange perioder der han slappet godt av. Jeg var jevnlig ute og luftet. I lunsjen fikk han rase rundt i rommet igjen og leke med alle deltagerne. Når kurset var ferdig fikk ha prøve seg på søks-maskin for første gang, han var ikke redd for hverken bordet eller bråket fra maskinen, jeg var veldig fornøyd med han. 

​​Videre gikk turen raskt inn til Oslo for å hilse på min minstesøster Hannah som akkurat hadde flydd inn​​ fra Bergen. Stoppet først på Hellerudsletta for å gå tur med de voksene og Kinyu fikk bli med. De gikk løs alle sammen, vi kastet litt ball, søkte godbiter, trente innkalling og koste. Vel inne i Oslo parkerte vi i en garasje under Grand hotel og måtte gå en veldig trang innkjørsel ut, Kinyu tok alt med knusende ro. Ute på gaten strømmet det av folk og det tok tid å komme oss ned til Fridays der de andre ventet. Han snuste, utforsket og hoppet rundt for å se på alt det spennende han fant. Utrolig gøy å se utforskings-lysten og gleden hans over alt han fant.

Min jobb er å holde han trygg og glad, ved å sørge for at han ikke skader seg på noe, blir tråkket på eller skremt av noen. Alle som vil hilse blir bedt om å stoppe på armlengdes avstand, sette seg på huk og kalle på han. Jeg opplyser ikke navnet hans, da jeg ikke vil avlære oppmerksomhet på navnet fordi folk maser. De får også beskjed om å ikke holde fast eller tvinge han til noe, går han så betyr det at han ikke vil mere. Jeg er imponert over hvor flinke 80% av folk er til å spørre før de klapper og til å gjøre som jeg ber om, det er en stor endring de siste årene. Når vi kom frem hadde de holdt av et utebord. Kinyu byttet gladelig på å sitte på fanget til mine to søstre og en kompis. Kinyu hadde en fyllt kong som han koste seg med, mens han satt i bæreselen hos hver av de. Det var en hel masse bråk, skråling og aktivitet da dette​​ var en av de første fine soldagene på uteservingene midt på Karl Johan. Som alltid tok jeg en løpende vurdering av hans respons, hadde han vært usikker, trøtt eller annet så vill jeg gått hjem med han. Etter en liten halvtime her dro vi hjem til min mormor. Når vi hentet bilen så holdt de på med siste vask med høytrykks-spyleren og vi stod å så på dette litt og undersøkte garasjen litt nøyere. Hverken bråk eller bevegelsene, hadde noe særlig å si for han. Passet på at han fikk se så mye han vill og bevege seg i sitt tempo, samt fikk masse forsterkning for å være rundt det som skjedde. 

Hjemme hos min mormor lot jeg han hilse på henne og undersøke huset i sitt tempo. Jeg satte opp bur, la frem alt nødvendig og fôret han. Når tante kom, ble hun satt inn i alle rutiner. Hun skulle nemlig passe Kinyu denne kvelden/natten om det gikk bra. Mormor hadde nemlig en stor bursdag denne helgen og det var ikke plass til alle i huset, så alle vi barna skule sove på hotell i Oslo, dette vile blitt veldig vanskelig med valp, med tanke på å bære han inn og ut hver gang han må på do, jeg kan ikke gå fra han når jeg skal spise osv. Jeg hadde en sovepose og liggeunderlag som backup plan hos mormor om han ikke fant roen med tanten og moren min som barnepassere. Heldigvis gikk dette overraskende bra og han hadde sin første natt alene med noen andre, de voksene hundene var jo selvfølgelig en fin støtte for han. Helst vill jeg hatt at han hadde møtt og tilbrakt tid med de som skulle passe han flere ganger først, men det var ikke en mulighet da de bor på sørlandet. Han sov hele natten, spiste og koste seg.

Dag 12 

Jeg var tilbake grytidlig neste morgen for å være sikker, men det hadde gått helt strålende. Det som var både gøy og litt trist for meg, var at Kinyu og Mira hadde for første gang lekt ordentlig sammen, rullet rundt på gulvet, bitt og kost med hverandre i lange stunder, dette var et breaktrough jeg hadde ventet på. Så det var kjempefint at det skjedde, men trist at jeg misset det, men sånn er det.

Etter å ha hentet hundene kjørte vi til en privattime jeg skulle ha med en kunde. Mens jeg ventet på kunden, jobbet jeg litt med at Kinyu skulle "gå pent" (altså følge meg mens han var løs), håndtarget, sitt  og hals. Så mens jeg underviste satt alle hundene i bilen. Etter timen gikk vi en god tur i kupert terreng, der de voksene hunden ble sendt ut på søk så de fikk stimulert seg til tross for at vi ikke gikk så langt og Kinyu jobbet jeg med gode veivalg og ro i ulendt terreng. Vi var så heldige og finne en liten telt-leir inni skogen med endel presseninger mm. Så da jobbet vi med å gå på og søke på dette.

Vel hjemme hos mormor igjen var huset tomt og jeg var kjempe nøye med å få han til å sove, da jeg viste det ville bli en voldsom ettermiddag/kveld. Han sov helt frem til gjestene kom, da tok jeg han ut og gikk på do, for så å hilse på en og en gjest. Litt over 20stk ble vi. Det var et overaskelses selskap, så han var i armene mine når mormor åpnet døren og vi alle sang bursdagssangen. Han ble litt forfjamset over sangen som plutselig satte igang, men forholdt seg rolig og tittet på alle og lekte med meg i armene mine. Så fort sangen var over snek jeg meg ut døren og lukket så han kunne få en sjanse til å avreagere om han trengte, han gjorde en rask pelsristing, tisset litt og begynte å leke med en kongle. Når vi gikk inn igjen så fikk han først løpe rundt litt selvstendig, men jeg oppdaget raskt at det var for vanskelig for meg da å ​​hindre folk fra å kjefte på han om de ikke likte hva han gjorde. Så jeg tok han i bæreselen litt, så gikk vi opp i andre etasje som var stille. Her sovnet han straks i sengen sammen med meg. Jeg og mine søskner alle sammen byttet på å ligge i senga der oppe med han og sove det meste av kvelden(takknemlig for fin familie), når gjestene begynte å gå fikk han komme end å hilse engang til på de som var igjen. Når alle hadde reist tok tante over igjen og jeg reite tilbake in til Oslo, og det gikk like bra denne gangen.

Dag 13

Jeg kom litt senere idag, og de hadde hatt en rolig fin morning med kos og lek. Etter en sen frokost reiste jeg hjem, men mamma, bonus-pappa Erling og bror Peter ble med hjem til meg for å hjelpe meg med noen ting i huset. Så det ble mere lek og moro for Kinyu mens vi jobbet. Når de dro, sovnet han raskt og sov hele ettermiddagen, liten do-tur og mat, for så å sove til neste dag.

Dag 14 

Dette ble bare en rolig dag hjemme, med mye søvn og ro. Ble noe lek, en tur men ellers bare ro og avslapping etter helgens store opplevelser.