Dag 2 
Første dag ble en stor dag for Kinyu, så vi tok en rolig hjemmedag på onsdag  for å gi han tid til å bli kjent med huset, hagen, rutiner og oss i dette miljøet. Selv om han kjente oss igjen fra besøkene, så er vi annerledes når vi er i vårt hjemmemiljø. Han sov, lekte, spiste (veldig lite fortsatt), koste og ble håndtert.

 

Han sliter veldig med å roe seg selv så han må legges i bur for å sove. De første gangene satt jeg sammen med han med hånden inn i buret, etterhvert som han sovnet kunne jeg ta armen ut men satt fortsatt sammen med han. Så lenge armen min er hel inne sammen med han og han ser meg så har han ikke noe frykt for at jeg blir borte, jeg lar han selv gå inn i buret, så det ikke er skummelt å være der og han har papir han kan rive i stykker, samt minst to tre forskjellige leker ut i fra mykhet/hardhet han har lyst å tygge på akkurat da, samt vann og noe snacks(griseøre). Han er selvfølgelig akkurat vært på do før jeg legger han inn. Piper han da så er det fordi han kjeder seg og vil ut, da venter jeg han ut. Jeg vet det da ikke er frykt eller noe annet og han har alle mulige alternativer og trygghet med meg der. Er jeg usikekr på om han må på do igjen, så tar jeg han ut i bånd og er veldig kjedelig selv, for så å gå rett inn igjen. Dette har ført til en hund som roer seg så fort han går i buret, det var begynnelsen på å skape en av knapp på han. Jeg har også lagt en lekegrind av kompostgjerder, hvor jeg trygt kan sete han mens jeg jobber på pc litt, lager mat, er på badet osv. Her har han tissetepper, seng, vann, leker og tyggesnacks. Jeg plasserer den så han i starten alltid kan se meg, etterhvert forsvinner jeg 1 sek. ut av synet og kommer tilbake, 3sek, 5 sek osv. Jeg henter et glass vann osv. Det skal være helt naturlig at jeg kommer og går. De første gangene passer jeg på å bråke litt så han hører meg selvom han ikke ser meg, men også det trapper jeg ned etterhvert. 

Dag 3

Jeg pakket om i bilen denne dagen og Kinyu lekte med og klatret i alt utstyret, gøy å se hvor uredd han hiver seg inn i ting, kampet med stroppen på sekken, klatret opp og over alt han fant og dro med seg ting rundt i hele hagen. Fokus i dag er på lek og bonding. Vi gikk også en tur ned til enden av gaten vår og tilbake med de to andre hundene. Han fikk på seg sele i tilfelle vi måtte ta på bånd, men gikk løs hele veien. Jeg ønsker at han selv skal ha lyst til å holde seg rundt meg og derfor har jeg han heller løs og belønner at han holder seg nære. Når jeg skal trene gå i bånd gjør jeg dette uten de andre hundene, da jeg vil fokusere allerede nå på at han skal ha slakt bånd, selv i selen. Det er lettere å lære han å trekke senere om jeg ønsker, enn det er å avlære assosiasjonen at for å komme dit jeg vil må båndet være sterkt. Hunder lærer som vi vet enten ved assosiasjon eller konsekvens. Assosiasjoner som skapes når de er små, blir veldig sterke, så vis båndet er stramt hver gang de kommer til en tisseflekk eller noe annet spennende så kobler de at båndet m¨å være stramt for å komme frem til det man vil, dette er hvorfor så mange hunder trekker i bånd store deler av livet, fordi de fikk den assosiasjonen som valp.

 

 

 

​

 

 

 

 

 

 

 

Det var veldig fint at vi hadde hatt all den tiden med han hos oppdretter som gjorde at båndet mellom oss allerede var ganske godt etablert. Han søker støtte hos meg som er viktig for tryggheten om vi skal undersøke nye miljøer sammen. Hadde jeg ikke hatt den tiden med han, ville jeg trolig hatt noen flere dager hvor vi bare var hjemme sammen og sakte beveget oss lenger og lenger fra huset, før jeg ville tatt han med meg andre steder. Det er viktig at de har en trygg base(hjem) og en trygg tilknytnings-person som de kan lene seg på for å få mest ut av sosialisering og miljøtreningen som de bør ha de første ukene. Alle valper bør ha dette, men jo mere du vil hunden skal kunne gjøre og tåle i voksen alder, som hos arbeidshunder, jo viktigere er denne tilknytningen og tiden for miljøtreningen.  Det betyr ikke om man ikke gjør det så får man en redd eller dårlig rustet hund, men det øker drastisk sjansen for problemer. Når jeg skal legge ned så mye ressurser i form av tid, trening og penger, så er det viktig for meg å gi han et best mulig utgangspunkt. 

 

 

Dag 4 

 

​Med tanke på den miljø-treningen vi allerede hadde gjort og tilknytningen som var etablert så våget vi oss en tur til Oslo på torsdag ettermiddag. Jeg hadde en ​

​venninne fra studietiden i Ungarn som var på besøk i Oslo og vill gjerne prøve å få møtt henne. Vi kjørte først til hotellet min søster jobber på og parkerte rett utenfor døren. Han fikk høre og se alt som skjer på en travel Oslo gate før vi rolig tuslet inn på hotellet, båndet var på for sikkerhets skyld, men målet var at båndet hele tiden skulle være slakt og at han bestemte tempoet og fikk finne ut av ting selv. Det er svingdører på dette hotellet, så etter å ha sett på de og selv gått inn, så plukket jeg han raskt opp så ikke han ville stoppe opp og få døra i rompa, så fort vi var ute av døra satte jeg han ned og lot han gå resten av veien selv. Inne på kontoret fikk han gå løs igjen (vesken med tidligere nevnte ting var selvfølgelig med). Her fikk han hilse på en 5-6 forskjellige personer, 2-3 av de menn. Kvinner har en tendens til raskere å ta kontakt med en valp og jeg ser at det kan bli færre interaksjoner med menn som ofte uansett kan være skumle for valper/hunder, så jeg prøver å få flest mulig positive opplevelser med menn som jeg kan få for han. 

 

Etter en liten stund her flyttet vi bilen til en lokal garasje og han fikk se innsiden av en parkeringskjeller, med luktene og lydene der nede. Så gikk han noen min langs fortauet alene bort til hotellet hvor vi hentet Shaggy. Deretter var han i bæreselen, mens Shaggy gikk ved siden av. Vi tok trikken til Frognerparken. Dessverre valgte vi en "feil" trikk, fordi neste stopp kom det er 20 talls høylytte skoleungdom ombord, med hyl, latter og lekeslåssing. Øynene til Kinyu doblet i størrelse og han tittet opp på meg, men siden Shaggy lå rolig på gulvet og jeg hadde han helt inntil meg så roet han seg raskt ned igjen. Neste utfordring var når jentene i denne gjengen oppdaget valpen, da satte det i gang en kaskade av nye hyl og de kom alle sammen løpende mot han, med ustøe bein som man får når trikken beveger seg. Jeg fikk stoppet alle sammen på en armlengdes avstand og bedt de rolig, en og en til å strekke frem hånden sin, om han snuste på de og ikke trakk seg unna så fikk de lov å klappe han rolig under haken og rundt ørene. De var veldig flinke og han fikk en hyggelig fin opplevelse. 

 

Når vi var fremme ved parken satte jeg han ned for en tissing og så han fikk selvstendig stå å se på noen trikker kjøre forbi. Vel inne i parken koblet jeg han løs, da det er god oversikt så jeg kan rope han til meg før en eventuell hund, jeg måtte også passe på sykler, skateboardere og at han ikke gikk i beina på folk, da han enda ikke forstår fart, høyder, bevegelser osv. Han fikk løpe rundt og snuse og undersøke mens Shaggy gikk i bånd med meg.

 

Hver gang han selvstendig kom til meg fik han godbiter, ros, kos og lek. I tillegg fikk han dette hver gang jeg ropte på han. Hvis jeg må rope når han ikke følger med, altså han gjør noe annet enn å løpe mot meg så bruker jeg ikke navn eller innkallings-ord, bare morsomme lyder, som fanger oppmerksomheten hans. Jeg belønner disse like mye som jeg belønner innkallingsordet. Ser jeg at han allerede er i full fart på vei mot meg så bruker jeg navn og innkallings-ord. Dette er fordi han ikke vet hva de ordene beyr enda, mens lydene er spenende og morsomme så de får oppmerksomheten hans uansett. Jeg kunne selvfølgelig valgt å ha de lydene som innkallingsord senere, men jeg ønsker ikke det med tanke på eventuelle konkurranser osv.

 

Ved hver hund som kom så belønnet jeg han for å gå ved siden av meg og jeg var mellom han og den andre hunden, dette er tilbake til at jeg ikke ønsker han skal ha en forventning om å hilse på hvert menneske og hver hund han ser, da dette vil skape frustrasjoner senere i livet når han er i bånd og ikke får hilst på hver hund. Han skal gå med meg og ignorere hunder. Samtidig ønsker jeg å få mange positive møter, men der selekterer jeg ut de type hunden og individene jeg vil han skal få møte, snakker med eierne også gir jeg han en hilse kommando mens jeg går sammen med han til den andre hunden. Målet mitt er at han har et størst mulig repertoar av hundetyper (pels, størrelse, skalleform, haleholdning, atferdsmønster osv.) som han har hatt 1-3 hyggelig og morsomme opplevelser med. Ved å skape en stor forståelse for variasjonen i utsende og væremåte, så er det mye lettere for han å akseptere dette senere. Ved økende antall møte, så øker man også sjansen for uheldige opplevelser derfor satser jeg på 1-3 positive møter også jobbe på passering resten av tiden.  Andre ting han fikk se var fontener, statuer, barnevogner, sparkesykler mm.

 

 

Videre gikk turen til GoodDog Shop and Bakery. Her fikk han først hilse på en veldig hyggelig Bernard Sennen tispe. På grunn av hennes størrelse valgte vi å først ha et lite gjerdet i mellom for å se hennes responser, men da det raskt viste seg at hun hadde et flott og rolig kroppsspråk, så lot vi de styre hilsingen selvstendig.  Deretter vi kjøpt oss en kaffe og hundene fikk hver sin fylte kong som vi kjøpte der (de ligger ferdig fyllt i fryseren). Da fikk han oppleve at man kan også legge seg ned på et fremmed sted og ta det med ro, han viste fort at han var trøtt og ikke helt klarte finne roen, så jeg la han i bæreselen hvor han sloknet momentant. ​​​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Avslutningsvis ble han med hjem til min søster og far, der sov han på et nytt sted men i sitt kjente bur og de to andre hundene var der. Han spiste dårlig og stresset litt, da han viste seg å nå ha blitt ganske stimulert og overtrøtt. Så da satte jeg med han i et stille rom og lot han falle til ro, ved at det var ingen andre spennende alternativer, lyset av, stille og i kjent bur, med meg helt inntil han. Da til slutt sovnet han og sov helt til neste dag, hadde en tur ut på do når jeg la meg, men han sovnet med engang igjen.​​

 

Dette var en stor dag, hvilket jeg var klar over. Jeg vurderte fortløpende hvilke signaler han viste og hvor mye han klarte eller ikke klarte å slappe av/sove. Hadde jeg sett at han hadde begynt å takle inntrykkene dårligere, så hadde jeg avsluttet og dratt hjem med han. Men han hadde fine og nysgjerrige responser og håndterte fint alt vi traff på. Optimalt skulle jeg gjerne hatt litt mindre på en dag, men det gikk fin da vi var godt forberedte og den treningen som allerede lå til grunn hos han.

 

 

 

Dag 5

 

Første NRH trening, laget jeg trener med var å trente på Sørmarka LO senteret. Han fikk først hilse på alle medlemmene, så ble han med i bæresele på midtlinjen og så de andre rundere. Når Shaggy skulle rundere stod han i bånd med en av lagmedlemmene som hadde blitt utstyrt med godbiter og noe å tygge på om han skulle bli urolig, men han var bare opptatt av å se hva Shaggy drev med.

 

 

Ved flere anledninger fikk han leke med forskjellige folk, samt han hilste på Calvin(Golden hannhund,

Kenzie og Smilla, begge to Toller tisper). Nå er han blitt tryggere og tryggere på folk og jeg har sett han hoppe opp et par ganger, så fra nå av belønner jeg en masse sitt, dekk eller stå med alle fire beina i bakken, når han er rundt andre mennesker. Jeg ber også folk  om å ta på han, snakke med han osv. når han står med alle beina nede. Folk har lett for å overse en valp som sitter, men si ååå så søt og klappe på en valp som

hopper, dette er starten på noe jeg ikke ønsker å må jobbe med når han blir eldre. 

 

I lunsjen hadde jeg han i bæreselen igjen og jobbet på at han skulle roe seg. Idag merket jeg at han raskere ble utålmodig, så vi ble bare til lunsj før vi dro videre.

 

Etter å ha sovet litt i bilen virket han opplagt igjen og vi tok en rask kaffe på Oslo sentralstasjon med en venn, da fikk han høre høytaler, kjøre rulletrapp og heis(begge i selen) og vi fant et stille hjørne på Starbucks hvor han fikk være med oss. Han koste seg med tyggeting, men var ikke like rolig idag. Likevel imponerer han, at han holder seg i selen og er stille, selvom han kaver og styrer litt. Han er nysgjerrig mot alt vi ser og ting som skjer, men holder også mye fokus på meg. Så dro vi hjem og hadde en rolig ettermiddag og kveld hjemme.

 

 

Dag 6 

​I dag tok jeg han opp i senga etter morgen tisse-turen og jobbet på å finne roen etter å ha stått opp og vært og tisset, han sovnet etterhvert fint. Jeg vil lære hundene mine og sove på gulvet (i hundeseng selvfølgelig) til å begynne med. Det finnes ingenting rett og galt når det kommer til hund i senga eller ikke, men det må være konsekvent for hunden. Det er lettere å tillate en hund å komme opp etterhvert, enn å avlære en som er vant til å sove der. Siden jeg reiser mye, er jeg avhengig av at hundene kan sove på gulvet om jeg ber dem når vi besøker andre og at de ikke tar seg til rette i andres hjem. Så vår regel er at møbler(stol, sofa, seng, benker osv.) er lov når man spør; da legger de opp en eller to labber på kanten og ser på meg, så får de et ja eller nei. Får å få til dette så lærer jeg alle hundene å sove på gulvet(i bur) til å begynne med, men på morningene når de er rolige og trøtte så tar jeg de opp for kos og de får sovne en liten stund om jeg får til det. Etterhvert så vil de strekke seg for å nå opp og da er første del av signalet begynt, ignorerer jeg dem så gir de opp og går, hvorpå jeg roser og belønner, sier jeg ja, så hjelper jeg de opp. Når keg ikke følger med så sørger jeg for at møbler er utilgjengelig ved å bruke dører, grinder osv, så ikke hunden selv lærer seg å hoppe opp.

 

Resten av denne dagen ble brukt hjemme i ro og mak, brukte mye av dagen på å sove, men måtte bruke grinden endel for å forhindre han i ​​å leke med de andre hundene. Dette var veldig nødvendig og han sov største delen av dagen. 

 

 

Dag 7 

​​Shaggy hadde time for vann-tredemølle igjen og Mira hadde sjekk på øret sitt. Kinyu var først med inn på veterinærkontoret med Mira, hvor han fikk stå på bordet, jobbe med håndtering, bli heist opp og ned og fikk godbit av veterinæren. Samt vi trente ro, mens Mira ble undersøkt. Mens Shaggy gikk på vann tredemølla løp han rundt å lekte og søkte etter godbiter. Resten av dagen gikk i en tur, lek og mere ro hjemme. 

​

 

 

 

​

 

 

SaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSaveSave  

 

 

 

 

  

  

 

SaveSaveSave